Jordspyd er normalt utført som en kobberkledd stålstang som man driver ned i bakken. Det er en enkel og billig måte å etablere jordforbindelse på, og kan utføres uten store utgifter til graving og anleggsarbeider.
NEK 400 sier ikke noe om antall jordelektroder som skal brukes. Dermed slås det ofte ned ett jordspyd koblet til hovedjordskinnen og ringelektroden. Etter vår erfaring er ikke dette alltid en god nok løsning, sier Espen Rasch, produktansvarlig i Melbye.
Jording av boliger
For hver bygning som inneholder en bolig skal det, ifølge NEK TS 400 bolig:2019, etableres en ringjordelektrode. Denne skal legges ca 0,5 m under terreng, med god kontakt til jordsmonn, ca 0,5 m ut fra bygningens ytterkant og tilkobles bygningens hovedjordklemme/-skinne med en jordingsleder.
For å ivareta behovet for avledning av overspenninger, skal det i tillegg til ringjordelektroden etableres en dypjordselektrode i form av jordspyd. Denne skal plasseres nærmest mulig fordelingstavlen der overspenningsvern er montert, og kobles direkte til denne fordelingens jordskinne, til ringjordelektroden eller hovedklemmen/-skinnen for installasjonen.
Vurder behovet for egen jordelektrode for hver frittstående bygning.
Ringelektroden bør jordes
En god grunn til å bruke flere spyd er å jorde ringelektroden til frostfri dybde. Dersom ringen ligger høyt på pukklaget vil den lille fuktigheten som er der fryse. Is er en veldig god isolator som dessverre resulterer i dårlig jording.
– Ofte kommer installatøren sent til på anlegget og det kobles til en ringelektrode som ligger relativt tørt på pukklaget. Vi på Melbye anbefaler derfor spyd som slås 1,5 meter ned til fuktig jord i hvert hjørne av bygget, sier Rasch.
– Disse ekstra jordspydene kobles til ringelektroden med vanlig C-klemmer, og det ekstra arbeidet bør ikke lang tid, sier han.
Skissen under viser eksempel på jording med jordspyd.
Uttørking og frost
Forhold som uttørking, frost, korrosjon og lignende er avgjørende for om jordingen skal fungere tilfredsstillende over lang tid. Det er viktig å velge en løsning som gir varig og god jordforbindelse. Dette er installatøren og montørens ansvar.
For å forsikre seg mot uttørking eller frost er det fornuftig å drive ned ekstra jordspyd som tilknyttes ringjordelektroden.
Ingen installasjon er lik
Det hender det dukker opp spørsmål rundt jording i forhold til de forskjellige strømnettene, forteller Hans Olav Arnesen, elektroinstallatør og Seniorinstruktør i Trainor.
– Krav til jordelektroder avhenger av nettsystem og resistivitet i jordsmonnet der elektroder monteres. Krav til antall og lengde på jordspyd (og/eller andre jordelektroder) vil altså variere fra installasjon til installasjon.
– For boliginstallasjoner med IT vil klasse II (dobbel eller forsterket isolasjon) på alt foran jordfeilvern sikre mildere krav til overgangsmotstand for jordelektroder, og er derfor den anbefalte løsningen. Det er imidlertid verdt å merke seg at overgangsmotstanden bør være langt lavere enn 1666 ohm (som ivaretar maksimal berøringsspenning på 50 volt). Normalt vil en overgangsmotstand på under 100 ohm lett kunne oppnås, og dette sørger også for god avledning av overspenninger fra overspenningsvernet.
For IT-systemer stiller normen dessuten krav til at jordelektroden er utformet slik at den er effektiv i hele området for installasjonen, ref. nasjonalt avvik i avsnitt 542.2.2 i NEK 400:2018. Dette oppnås ved å følge NEK TS 400 bolig:2019, som stiller krav til egen jordelektrode for bygninger (f.eks. frittliggende garasje) mer enn 10 meter fra bolig, sier han.
Arnesen påpeker at der normen er tydelig på at jordelektroder og hovedjordskinner skal sammenkobles i IT-installasjoner, fremkommer det ikke et konkret krav til jordelektrode for TN-installasjoner i NEK 400:2018. Dette er imidlertid en forutsetning for å oppnå god nok avledning av overspenninger, og denne bør være i form av en dypjordelektrode, som for eksempel et jordspyd, så nært overspenningsvernet som mulig, sier han.
NEK 400 og NEK TS 400 bolig: 2019
NEK 400 er det sentrale henvisningsgrunnlaget i forskrift om elektriske lavspenningsinstallasjoner.
Forskriften er fastsatt av den nasjonale myndigheten på området – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Myndighetene angir at forskrift, veiledning til forskrift og NEK 400 samlet spesifiserer det minimums sikkerhetsnivå som kreves.
NEK 400 setter minimumskrav til hva man skal oppnå, og i liten grad til konkret utførelse, sier Arnesen.
– NEK TS 400 bolig:2019 er mer konkret på utførelse, og er en konservativ (= streng) tolkning av NEK 400 for boliginstallasjoner. Om NEK TS 400 bolig:2019 følges, så kan prosjekterende og utførende være sikker på at kravene i forskrift om elektriske lavspentanlegg, FEL, er ivaretatt, avslutter han.
